En god egenredning fra en tårnkran burde være treg og forutsigbar… Og aller helst, ganske kjedelig.
-Dag Reynolds
Full tillit til utstyret, e-læringen, rutinene og metodene vi har utviklet, gjør at medgründer Dag Reynolds (60) ikke har en eneste svetteperle i hverken panna eller hendene. Dette på tross av at gradestokken nå har bikka 30 varmegrader. Han befinner seg nå på en rømningsøvelse, når de aller fleste andre nyter fellesferien. Øvelsen ble likevel alt annet enn ordinær da Dag hadde med seg sine to yngste barn, Amanda (19) og Max (21). De skal i snart sammen med 5 andre elever gjennomføre hele evakueringsprosedyren. Dette er en viktig del av deres tårnkranutdanning hos Viken Kompetanse.
Redning og rømning skal ikke være spennende, sier Dag til elevene. En god egenredning fra en tårnkran burde være treg og forutsigbar… Og aller helst, ganske kjedelig. Det høres ut som en spøk, men instruktør og pappa Dag er dønn alvorlig. Flere av elevene som har gru-gledet seg litt. Å utføre en rømingsøvelse med å autorappellere fra en tårnkran på slutten av tårnkrankurset er noe alle gjør for første gang. Flere står nå med tomme blikk og forsøker å ta inn over seg hva som snart skal skje.
Ingen skal hoppe ned fra krana
Jeg gleder meg til å hoppe fra krana! Det sa en litt over snittet modig elev. Instruktør og daglig leder Anders Kanten er raskt til å korrigere han forran de andre elevene: «Ingen skal hoppe fra ned krana. Nedsenkingen foregår helautomatisk og du har faktisk stramme tau hele veien. Du vil ikke falle en centimeter, men bli senket rolig ned i en hastighet på 0,9 meter i sekundet». Eleven virker litt skuffet, men flere andre nikker anerkjennende og kanskje noe lettet.
Alltid dobbel sikring
Vi bruker vi alltid dobbel sikring på rømningsøvelser. Det aller mest spennende som teoretisk sett kan skje under en øvelse hvis noe ikke går etter planen, er at eleven blir hengende helt stille og rolig. Dette kan skje om det for eksempel skulle oppstå en knute på tauet. Da heiser vi eleven litt opp og senker vedkommende rolig ned i løpet av sekunder, eller i verste fall på få minutter. Utstyret er ekstremt trygt, helmekanisk og laget slik at den hele tiden er en brems som regulerer hastigheten. Elevene må ikke kunne en eneste knute, eller ha erfaring med rappellering eller hastighetsregulering. Dette er også det eneste utstyret på markedet som er godkjent for 2 personer på likt (280 kg). Med dobbelt system da, er godkjent nedsenkingsvekt hele 560 kg, eller over et halvt tonn.
Var det alt?
Da vi hadde en øvelse i redning av person hengende i fallsikring fra personkurv for Implenia på Fornebubanen, virket faktisk HMS-ansvarlig Hamsund (i gult til høyre) nesten noe skuffet da vi demonstrerte en passiv redningsteknikk. Hun stod klar med kameraet sitt og redningen gikk veldig raskt og rolig for seg. Da spurte hun Dag (øverst til venstre) «Var det alt?», hvorpå Dag svarte «Ja, det var fakisk det». Dette er en historie Dag liker å fortelle om noen lurer på om redning er spennende.
Lavere puls ned enn opp
En elev som har litt høydeskrekk spør Anders på tomanshånd om han noen gang føler på frykt under rømningsøvelser. Jeg går alltid først ned for å vise at det er trygt sier Anders. Det er jeg som sertifiserer utstyret, så dette er en test jeg utfører for å forsikre meg om at alt er som det skal være. Faktisk så har Anders vesentlig lavere puls når han rappellerer ned enn når klatrer opp. Dette har han målt med pulsklokke. Med over 100 elever som har gjennomført praksisen, kan vi si oss godt fornøyde med at vi ikke har måttet dra frem et eneste plaster en gang. Vi har hatt null ulykker på øvelsene.
Lav sjanse for uhell
Vi bruker alltid dobbel sikring, så sjansene for at noe skal gå galt er minimale. Statistisk sett er det veldig mye farligere for deg å kjøre bil hit, enn det er å rappellere ned fra krana. Skulle noe skje, er alle som bruker utstyret vårt også ekstremt godt forsikret via IF. Eleven slår seg til ro med dette og spør om han kan få gå ned som første elev for å bli ferdig med det. Det får han.
Amanda og Max Reynolds gjennomfører øvelsen på en slik måte at det så ut som om de aldri har gjort noe annet. De utviste stor ro og proffesjonalitet. Amanda sa rett etter hun landet på bakken at «Det var jo faktisk nesten litt kjedelig» mens hun smilte fra øre til øre.
Beredskapen må allerede være der, før ulykken skjer
Arbeidsmiljøloven stiller klare krav til at rømnings- og redningsutstyr må være på plass før ulykken skjer, samt at alle skal ha en trygg rømningsvei fra arbeidsplassen sin. Likevel er det fortsatt vanlig praksis for arbeidsgivere å basere seg på brannvesenet som plan A. Stigebilene til brannvesenet stopper ofte ved 30 meter. Helikopter? Kun hvis været tillater det, og tilgjengeligheten er der.
Det kan ta timevis.
Derfor må løsningen finnes i krana, allerede før noe skjer.
Vi utvikler Norges eneste komplette system for evakuering fra tårnkraner, med et ambisiøst mål om en global bransjestandard. En løsning arbeidsgiver kan implementere i tråd med loven. Med månedlige praktiske øvelser, e-læring og utstyr i verdensklasse.
Vil du vite mer? Ta gjerne kontakt.
