Under årets HMS-konferanse i regi av Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA) fikk vi gleden av å møte selveste direktøren for Arbeidstilsynet Ingvill Kvernmo, på standen vår. Samtalen dreide seg raskt inn på et avgjørende, men ofte oversett tema: lovpålagt rømningsveier for kranførere.
«Dette vet jeg ikke nok om, så her må jeg spørre en kollega.»
-Ingvill Kvernmo, Direktør i Arbeidstilsynet
En konstruktiv samtale
Vi spurte hvordan Arbeidstilsynet følger opp dette lovpålagte kravet på bygg- og anleggsplasser under fysiske tilsyn. I stedet for å spekulere, svarte Kvernmo rett ut: «Dette vet jeg ikke nok om, så her må jeg spørre en kollega.» Dette står det enormt respekt av. Kort tid senere var hun tilbake med den erfarne kollegaen som faktisk har ansvaret for dette området og som også hadde mange interessante spørsmål.
Det ble en konstruktiv og innsiktsfull dialog om utfordringene og ansvaret som ligger hos arbeidsgivere, også for statlige aktører. Vi skulle virkelig ønske at politikere og andre direktører lærer denne tilnærmingen til krevende eller overraskende spørsmål fra Kvernmo. Dette skaper en høy tillit til både etaten og menneskene som drifter den.
Alle ansatte skal ha mulighet til å rømme fra arbeidsplassen sin
Lovverket er tydelig: kranførere skal som alle andre ansatte ha en faktisk og funksjonibel risikovurdert mulighet til å kunne evakuere arbeidsplassen sin, uten å være avhengig av nødetater som eneste rømningsplan. Dette er arbeidsgivers juridiske ansvar, som også skal følges opp av verneombud og HMS-ansvarlige. Likevel ser vi altfor ofte at det ikke finnes en reell rømningsvei fra kranene. Det er også sjeldent andre rutiner for dette i SHA-planene. Enda sjeldnere ser vi en plan for redning av en bevisstløs kranfører, noe vi har relativt enkle løsninger for.
Vi har skrevet en artikkel om lovverket her.
En direktør med erfaring fra bransjen
Kvernmo viste med sitt engasjement og åpenhet hvordan et offentlig lederskap kan og bør fungere. Hennes bransjeerfaring fra bygg og folkelige tilnærming gjør henne både tilgjengelig og tillitvekkende. Dette er kvaliteter det er all grunn til å løfte frem og applaudere.
Vi i DownRight jobber for at rømningsveier fra høyden blir en naturlig del av sikkerhetsarbeidet, ikke en ettertanke. Det var inspirerende å møte en direktør og en stab som er interessert i nettopp dette.
Nasjonal kranaktør har tatt ansvar
«Sikkerhet er standard hos Wolffkran»
-Frank Kvam, teknisk ansvarlig
Frank Kvam i Wolffkran Norge var den første nasjonale aktøren som tok ansvaret fullt og helt. Kvam sa at «sikkerhet er standard hos Wolffkran» og «Wolffkran skal være best på HMS». Kunder som velger Wolffkran er da garantert at lovpålagte HMS-tiltak i og med tårnkraner blir levert som en komplett pakke, uten tillegg i pris. Dette er for at det skal være enkelt for kunden å velge de som leverandør.
Kvam fortsetter å forklare at sluttkunde ikke skal trenge å bruke unødvendige ressurser på å sette seg inn i redning og rømningsutstyr, eller selv å måtte tenke på sertifisering og anskaffelse av livreddende utstyr. DownRight står for opplærngen og brukere av DownRights redningssekk er forsikret for inntil 17,4 MNOK via IF ved bruk av utstyret i en skarp situasjon. Dette gir en økt sikkerhet for både kranoperatører og arbeidsgiver.
DownRight ønsker å etablere en felles bransjestandard
Vi inviterer også andre nasjonale kranleverandører til å bli med på å skape en felles bransjestandard. Ideelt sett så burde det være det samme utstyret i alle tårnkraner. Dette er av flere grunner, men mer er de 3 hovedpoengene:
- Nødetatene kan trene på utstyret som allerede ligger klart i alle kranhyttene, uavhengig av kommune eller by.
- Dette vil spare verdifull tid, da det er tidkrevende å få rednings og rømningsutstyr opp trange stiger. Dette kan redde liv.
- Kranførere vil kun ha ett system å forholde seg til, uavhengig av kranleverandør eller oppdragsgiver. Dette forenkler årlige øvelser og øker sikkerheten. Dette punktet er spesielt viktig for bemanningsbransjen.
–
