I over fem år har vi i DownRight jobbet med et spørsmål som har splittet bransjen:
Er det faktisk mulig å redde en kranfører raskt og trygt fra en tårnkran? Og kan arbeidsgiver selv trene ansatte til å gjennomføre slike redningsoperasjoner, uten å være avhengig av nødetatene?
Tidligere evakueringer fra kranhytter montert i stammen har nesten alltid involvert nødetatene. Å senke en syk eller skadet kranfører ned en trang luke i gulvet er både upraktisk og risikabelt. Løsningen har ofte vært å sparke ut frontruten, feste tau under kranarmen, heise pasienten i vinkel over vinduskarmen og så fire ned noen meter fra kranfoten.
Dette var også vår egen tilnærming. Inntil nylig ville vi trolig gjort akkurat det samme hvis vi ble kastet inn i en slik situasjon uten forvarsel. Men etter omfattende testing vet vi nå at denne fremgangsmåten er alt annet enn effektiv. Det finnes en langt bedre løsning.
Veidekke har restriksjoner ved å bruke EC-H kabiner
Veidekke har som storforbruker av tårnkraner innført restriksjoner på bruk av kraner hvor kranhytta er integrert i stammen. Begrunnelsen er utfordringer med redning av kranfører. Ironisk nok viser våre tester at redning fra EC-H-kabiner er raskere enn noen annen løsning på markedet. Ved egenredning spiller hyttetype uansett liten rolle for tidsbruken.
Basert på dette anbefaler vi å fjerne restriksjonene mot bruk av kranhytter uten adkomstplattform. Nødetatenes stigebiler når sjelden opp til adkomstplattformene uansett, og det finnes få eller ingen egnede festepunkter i overhøyde. Plassen kan med fordel heller brukes til å lagre ikke-brennbare materialer som for eksempel armeringsjern.
Til Veidekkes fordel skal det nevnes at de har stilt krav om flukthetter i alle kranhytter. Dette støtter vi fullt ut, og vi tilbyr også slike løsninger. Øvrige krav som solskjerming, ergonomi, støynivå og forbud mot løse varmekilder er vi helt enige i.
Markedsledende utstyr åpner for markedsledende løsninger
Vi har nå svaret. Metoden vår er raskere, tryggere og mer effektiv enn dagens praksis.
Sammen med nødetater og Viken Kompetanse AS har vi testet og bekreftet det som mange fortsatt tviler på:
Redning fra kraner med adkomstplattform er verken raskere eller tryggere enn å evakuere direkte fra stolen og ut gjennom frontruten.
En myte er brutt med fakta og i praksis
I mange år har det vært en utbredt antakelse at redning fra tårnkraner uten plattform er for vanskelig, for risikabelt eller for tidkrevende. Det har også vært en oppfatning at frontruten måtte sparkes ut, og at glasskår ville falle fra stor høyde.
Denne tankegangen har påvirket både sikkerhetskrav, opplæring og kontrakter. Men da vi testet hypotesen i samarbeid med instruktører, brannmenn og HMS-eksperter fra Viken Kompetanse, fikk vi et helt annet resultat.
Med vår nye rutine og dedikerte redningsbag er det ikke lenger behov for å ødelegge noe. Pasienten evakueres raskt og kontrollert, og kranen kan tas i bruk umiddelbart etterpå.
Slik fungerer løsningen i praksis
Kjernen i løsningen er vår sertifiserte avanserte redningssekk som kan redde vertikalt oppover. Et komplett, mobilt redningssystem som kan tilpasses alle tårnkraner, uansett høyde.
Vi monterer et godkjent festepunkt i form av et beskyttet ståltau og en karabin mellom de bærende stolpene rett over førerposisjonen. Dette gjør det mulig å heise en bevisstløs kranfører direkte ut gjennom frontruten ved hjelp av aktiv redning, der redningspersonen følger pasienten hele veien ned. Underveis kan redningspersonen sikre frie luftveier med for eksempel kjevegrep, og samtidig kontrollere senkehastigheten etter behov.
Redningsutstyret kan benyttes på flere måter
Redningsutstyret leveres med integrert hjul og er konstruert for både aktiv og passiv redning, samt egenredning. Det tåler en samlet belastning på opptil 280 kilo i én enkelt nedsenking, og er godkjent for tau på opptil 500 meter.
Nedfiring skjer automatisk med en kontrollert hastighet på maksimalt 0,9 meter i sekundet. Alt utstyr er inkludert i leieavtalen og sertifiseres årlig.
Bevisstløs kranfører heises så opp og svinges på utsiden av krankabinen. Deretter senkes bevisstløs kranfører ned noen centimeter slik at redningsperson har begge hender fri til å kunne feste seg selv på redningsenheten.
Når pasienten er klar for evakuering, kan redningspersonen fire seg kontrollert ned langs kranstammen i eget tempo. Underveis har vedkommende full kontroll og kan stoppe for å justere både seg selv og pasienten etter behov. Tauet ligger statisk over vinduskarmen, og vi legger et enkelt beskyttelseslag, som for eksempel en ytterjakke, mellom tauet og kanten for å unngå slitasje.
Ved skader eller bevisstløshet er dette metoden som gir raskest og tryggest evakuering. Forutsatt at utstyret ligger klart i kranhytta og personellet er trent, er det tilstrekkelig at én person tar seg opp til kranføreren. Under ideelle forhold vil pasienten være trygt nede på bakken før nødetatene rekker å ankomme.
Dette kan redde liv.
Resultatet av samarbeid og erfaring
Løsningen er utviklet i samarbeid mellom DownRight, Viken Kompetanse og fagpersonell fra nødetatene.
Kim Aagesen, daglig leder i Viken Kompetanse, identifiserte tidlig forbedringspunkter som ga bedre klaring og ergonomi i selve redningsprosedyren. Egenredningsøvelser er nå en fast del av alle tårnkranførerkursene deres.
To av deltakerne på et utvidet fallsikringskurs, Kristian Moe Løvik og Magnus Thu Lunde, begge brannmenn fra Moss, deltok også aktivt i utviklingen. Med erfaring fra redningstjenesten bidro de til å optimalisere rutinen for trygg pasienthåndtering, effektiv heving og kontrollert nedsenking.
Samarbeidet viser verdien av å koble redningsfaglig kompetanse med praktisk kranerfaring.
Dersom det er behov for å evakuere bort fra selve kranen, kan enden av tauet på bakken enkelt festes i et solid punkt, som for eksempel en lastebilfelg eller annet egnet feste. Dermed styres evakueringen automatisk i ønsket retning, uten behov for styretau.
Slik etableres ny praksis. Ikke bare i teorien, men i feltet.
Fakta fremfor antakelser
Interne krav om at tårnkraner skal ha plattform for evakuering har i praksis vist seg å være lite hensiktsmessige. Tanken var god, men løsningen er ofte tungvint og tidkrevende, særlig i kraner der plattformen vanskelig tilgjengelig fra bakkenivå.
Vår metode viser at den raskeste veien ut er rett frem. Direkte fra stolen, gjennom frontruten og ned til bakken.
Å evakuere på andre måter, som for eksempel opp eller ned trange luker er selvfølgelig ekskludert. Dette vil kun resultere i unødvendig tidsbruk og en slik metode krever omrigg eller unødvendig utstyr.
Vår metode krever verken store inngrep, ekstra infrastruktur eller dyre modifikasjoner. Alt som trengs er riktig utstyr og riktig opplæring.
I tillegg kan kranen tas i bruk umiddelbart etter hendelsen. Det betyr ingen unødvendig nedetid mens man venter på reparasjoner som for eksempel ny frontrute.
Et nytt nivå av beredskap som oppfyller lovkravene
Løsningen vår oppfyller alle relevante krav i Arbeidsmiljøloven, Forskrift om utførelse av arbeid, og Byggherreforskriften. Vi har skrevet ett eget innlegg om dette.
Disse lovene og forskriftene slår fast at alle ansatte på alle arbeidsplasser skal ha en rømningsvei og en plan for evakuering. Dette gjelder selvfølgelig også for tårnkranførere. Det står også at rømnings- og redningsutstyr skal være på plass der det er behov for det og vi vil virkelig mene at tårnkrankabiner oppfyller dette kravet. Om ikke annet, må dette være på plass om arbeidsgiver ønsker å følge KTF-standarden.
Dessverre har tårnkranførere ofte vært oversett i beredskapsplaner, SJA-planer og risikoanalyser.
Det gjør vi nå noe med.
Vi utvikler både opplæring og utstyr som gjør at redning kan utføres trygt, raskt og i tråd med myndighetenes krav.
Målet er vårt klart definert:
En syk eller skadet kranfører skal være på bakken før nødetatene ankommer.
Verdens første treningskran for redning
Med støtte fra UCO har vi fått donert en egen tårnkran som nå bygges om til verdens første treningskran for redning fra tårnkran.
Her skal nødetater, entreprenører og kranførere kunne trene realistisk på redningsoperasjoner. Dette er med minimal risiko, men med ekte høydeopplevelse.
Dette markerer starten på et nytt kapittel i norsk kransikkerhet.
En standard som ikke bare handler om å ha utstyr, men om å bruke det riktig og redde liv.
Egenredning er raskest
Under realistiske øvelser fra en 30 meter høy tårnkran, sammen med Implenia, gjennomførte vi en full redningsoperasjon på rett under fire minutter, fra første varsel til kranføreren var trygt på bakken.
Til sammenligning estimerte nødetatene 12 minutter bare for å ankomme anleggsplassen. Slike sikkerhetstiltak kan også spare nødetatene fra unødvendige utrykninger. Å ha en pasient på bakken før ambulansen ankommer kan også være ekstremt utslagsgivende når sekundene teller. Se 3d video på youtube her.
