Mange av argumentene som sirkulerer handler egentlig om å spare penger, ikke om tårnkranførerens sikkerhet.
Det finnes få områder i bygg og anlegg med flere myter og misforståelser enn redning fra tårnkraner. Mange av argumentene som sirkulerer handler egentlig om å spare penger, ikke om tårnkranførerens sikkerhet. HMS er ikke en kostnad. Det er en forsikring mot uhell, ulykker og katastrofer. For de som mener at sikkerhet er for dyrt og tidkrevende, kan de sammenligne med prisen og tidsbruken av en ulykke.
Med DownRight sitt godkjente redningsutstyr er både arbeidsgiver og arbeidstaker dekket med inntil 17,4 millioner kroner per skadetilfelle via IF, og løsningen gjør det mulig å redde en syk eller skadet kranfører ned, selv før nødetatene rekker frem.
Her er noen av de vanligste mytene i bransjen og sannheten bak dem.
Heis kan brukes som rømningsvei fra tårnkran
Nei, du kan ikke bruke heis som rømningsvei om det er fare for strømbrudd ved for eksempel en brann. Dessuten går heisen ned til nøyaktig samme sted som stigen og hvis faren er der er den ubrukelig.
Tårnkraner over 25 meters høyde må ha heis
I Sverige er det krav om dette, da de fleste stigebilene til brannvesenet ikke når over 25-30 meter. I Norge finnes ingen slike krav. Se svar over på hvorfor dette kun kan ansees som et flott hjempemiddel og ikke en endelig løsning.
Kraner uten adkomstplattform er krevende å redde fra
Denne myten skrev vi et helt blogginnlegg om. Faktisk er er EC-H type kraner (hvor kranhytte er en del av stammen) lettest og raskest å redde fra. Dette betinger riktig trening og utstyr.
Kun nødetatene kan utføre redning av bevisstløs kranfører
Absolutt ikke. Dette er kun et spørsmål om riktig trening og utstyr. Arbeidsgiver skal uansett ha en lovpålagt plan for å redde og evakuere samtlige ansatte (byggherreforskriften), så dette burde være på plass på en hver byggeplass som har god HMS og følger arbeidsmiljøloven.
Vi har et godt samarbeid med nødetatene og vi kan bruke de som plan A for redning og rømning
Dette er en utbredt myte. Nødetatene er til nød og skal kun benyttes hvis arbeidsgivers primære (og helst sekundære plan) ikke fungerer. Det sagt burde nødetatene kontaktes umuddelbart ved hendelser, men hvis pasient er på bakken når de ankommer vil dette frigi ressurser ved for eksempel en annen kritisk hendelse hvor det er behov for de. I visse situasjoner teller også sekundene, så riktig trening og gode rutiner kan være livreddende.
Kranfører plikter å kjøre en kran, selv om arbeidsgiver ikke stiller med rømningsutstyr
Dette er veldig feil. Hvis du mener at arbeidet du utfører ikke kan fortsette uten fare for liv og helse, skal du avbryte arbeidet umiddelbart. En grunn for dette, kan være manglende rømningsvei. Verneombud kan og burde også stanse all kranbruk frem til rømningsvei er etablert og rutinene innøvd.
Kranselskapet er ansvarlig for at krana følger alle HMS-regler
Delvis sant. Men dette går mest på det maskintekniske og at løsningene er CE-godkjent. Når det kommer til plan og utstyr for rømning og redning av egne ansatte, er dette arbeidsgivers ansvar alene. Dette skal være en del av risikoanalysen og nøye beskrevet i for eksempel SHA planen som er unikt for hvert prosjekt. Det sagt har Wolffkran som landets eneste kranleverandør redningssekker i alle sine kranhytter som standard.
Vi kan bruke stigen til rømning
Stigen er primæradkomst og veien kan være blokkert eller ubrukelig. Dette er heller ikke en sekundær rømningsvei. Rømningsvei skal fortrinnsvis være i en annen retning enn primær inngang.
Den høyeste kranen kan hente de andre
Men hvem henter kranføreren i den høyeste kranen? Og hva hvis det er strømbrudd?
SHA-planen behøver ikke å ha en plan for å redde tårnkranføreren
Det skal stå hvordan man evakuerer og redder samtlige ansatte, inkludert tårnkranføreren. De fleste byggeplasser har ingen nedskreven plan for dette.
Vi ringer bare etter helikopter
Helikopter kommer kun om de har kapasitet. En plan for evakuering skal være planlagt i forkant og arbeidsgiver har plikt til å sørge for det. Dette skal også trenes på. Nødetatene skal være plan B eller helst C. Lokalt brannvesen vil også forsøke sitt beste før de ringer etter helikopter, så bare på grunn av dette vil helikopter være en treg måte å få ned noen på, selv om helikoptertjenesten er raskt på vingene og effektive i sitt arbeid. Faktorer som sikt, vind, strømførende ledninger og evt hindringer som høyere kraner i frisving kan også gjøre dette arbeidet svært krevende og risikofylt.
Redningsutstyr til tårnkrana er vanskelig og dyrt å anskaffe og å sertifisere
Nei, vi går for full bransjestandard og har priset oss deretter. Korttidsleie for en redningsekk med 100 meter tau koster bare kr 1.599,- pr mnd og vi har gode rabatter for langtidsleie. Dette inkluderer dokumentert opplæring (inkludert praksis og diplom) for en person pr sekk, samt årlig sertifisering. Se vår prisliste.
Krana er av stål og stål brenner ikke
Dette kan delvis stemme. Men røyk, varme og eksplosjonsfare fra bakken kan gjøre kranen livsfarlig å være i krana uansett. Stål kan også svekkes slik at krana kan tippe over om det blir varmt nok. En risikofaktor vi har sett nå nylig er at mange har strømaggregater med Lithiumbatterier svært nær kranene. Brenner det i dette batteriet ,vil brannen lage sin egen oksygen og brenne på ca 1100 grader. Denne kan ikke slukkes, men bare kjøles ned.
Ved brann kan stålkonstruksjonen miste styrke lenge før smeltepunktet på rundt 1500 °C. Allerede ved 400–600 °C begynner stålet å miste bæreevne. Dette kan gjøre stålet i krana mykt som smør. En enda større riskofaktor er at senterbalast (på de kranene som har det på kryssfoten) kan sprekke opp og falle av. Mikrosprekker i betong kan skje fra 200 °C, kraftig reduksjon i fasthet fra 300 °C, og full strukturell svikt ved 800–900 °C.
Det sagt burde ikke strømagregat eller andre materialer som for eksempel containere med brennbart materiale lagres nær kranfoten.
Nødetatene stoler ikke på tredjeparts HMS
Dette stemmer, men vårt utstyr er derfor vakuumpakket fra produsent og årlig sertifisert av oss. Så lenge lokalt brannvesen har trent med vårt utstyr, er denne forsegligen en nødvendighet for at de skal kunne stole helt og holdent på kvaliteten på innholdet.
Tauredningsutstyr er komplisert å bruke
Nei. Kort forklart: En karabin på et utvilsomt solid punkt og en på deg selv. Resten går automatisk. Ta gjerne vår gratis E-læring om temaet. Eller meld deg på et egenredningskurs som vi avholder månedlig.
Brannvesenet er trent på tauredning
Dette er virkelig en myte om man ser på helheten. Da vi ringte lokalt brannvesen og spurte om redningstid om noen hang i fallsikring, fikk vi beskjed om at «det kommer helt an på hvem som er på jobb». Tauredningsgrupper er stort sett forbeholdt de største byene. Når du er i en kommune med få innbyggere kan de også ha veldig begrenset 24/7 kapasitet. På de stedene uten høye hus eller bygninger, har som oftest de lokale nødetatene ikke riktig trening, utstyr eller kompetanse til å utføre tauredninger.
Nødetatene må trene på et veldig bredt spekter av kunnskap og de prioriterer etter sannsynlige scenarier i sitt ansvarsområde. Ved hendelser i en tårnkran må de kanskje belage seg på andre kommuners brannvesen eller Norske Alpint Redningsgruppe. Sistnevnte er dyktige, men dette er utelukkende bestående av frivillige. Man kan også risikere at de kanskje kommer med sportstau og utstyr og ikke nødvendigvis industriredningskvalitet på utstyret. Derfor burde nødetater og frivilligheten være i bestefall plan B.
Redningsutstyret fungerer bare for en person
Nei, det er to redningsdrakter i sekken og når ett tau går ned, går det andre automatisk opp og så motsatt. Utstyret vi leverer er godkjent for å enten senke ned to personer på likt fra inntil 500 meters høyde, eller inntil 100 mennesker fra 100 meters høyde. Dette er mer enn tilstrekkelig for så mange mennesker som kan befinne seg i en tårnkran til en hver tid. Taulengde tilpasses kranen i forkant.
Konklusjon
En ulykke skjer ikke, den forårsakes.
En grundig risikoanalyse og tiltak deretter er «å være etterpåklok på forhånd».
De fleste ulykker handler ikke om uflaks, men om menneskelige feil som manglende planlegging, trening og utstyr. Mytene rundt redning fra tårnkraner lever fordi de gjør det enklere å utsette ansvaret.
Realiteten er enkel: arbeidsgiver plikter å sikre at alle ansatte har en rømningsvei og kan reddes trygt, uansett situasjon. Les en artikkel om lovkravene her.
Riktig utstyr, riktig opplæring og tydelige rutiner redder liv.
