Helt ideelt skal vi ha en pasient på bakken før nødetatene ankommer. I ytterste konsekvens er nødetatenes primæroppgave i et høydescenario å assistere arbeidsgivers egeninnsats.
Nær 14.000 arbeidsskader skjer årlig i byggenæringen. Fallulykker er et av de største risikoområdene. Samarbeid for sikkerhet i bygg og anlegg, SfS BA, lanserte nylig en veileder for å forebygge fallulykker i tidligfase, omtalt av Byggeindustrien, SfS BA påpeker at kollektiv sikring skal prioriteres fremfor personlig fallsikringsutstyr. Det er riktig. Men hva skjer når noen allerede faller fra et stillas, henger fast i høyden, befinner seg i en kum eller må reddes vertikalt oppover?
De fleste som jobber i høyde, på tak eller i stillas klatrer ikke på fritiden. De vil gjøre jobben sin og komme trygt hjem. Det stiller større krav til utstyret enn til brukeren.
Likevel baserer alt for mange ansvarlige seg på nødetatene som plan A ved ulykker i høyden (dette er ulovlig). Vi ser også at noen forhandlere selger redningsutstyr som om det er fullegnet rømningsutstyr. Det er et problem vi tar på alvor.
Redningsutstyr for høyden er proffverktøy
Problemet oppstår når disse to kategoriene blandes i markedsføringen og kjøperen ikke vet forskjellen
Et multiverktøy er hendig og imponerende, men ingen seriøs håndverker erstatter hele verktøykassen med det. Begge har sin plass, men de løser ulike oppgaver. Det samme gjelder rømnings- og redningsutstyr.
Rømningsutstyr som kun er sertifisert etter EN 341 er designet for egenredning. Du bruker det selv under stress, uten hjelp utenfra. Et kurs hos oss for dette tar under en halv dag. Utstyret skal være så enkelt og intuitivt at kroppen husker det selv om hodet er i panikk.
Redningsutstyr er sertifisert etter EN 1496. Det er designet for at en trent operatør heiser selv en passiv person ned én og én. Fortrinnsvis med en redningsperson på toppen som styrer operasjonen. Det forutsetter mer opplæring. Hos oss tar dette minimum to til tre dager og jevnlig trening i etterkant. Dette er proffverktøy. Men vi mener at dette ikke er egnet til rømningsutstyr for alle brukere.
SfS BA peker på at mange byggherrer og prosjekterende ikke kjenner godt nok til forskjellen mellom kollektiv sikring og personlig fallsikringsutstyr. Vi ser det samme mønsteret i valget mellom rømnings- og redningsutstyr.
Problemet oppstår når disse to kategoriene blandes i markedsføringen og kjøperen ikke vet forskjellen. Ironisk nok kan manuelt redningsutstyr fra noen produsenter være rimeligere enn automatisk rømningsutstyr. Ofte er utstyret sertifisert for både rømning og redning. Kombinert med at ordet «redning» kan høres ut som en kategori over «rømning» og det blir solgt inn som et multiverktøy, er det lett å forstå hvorfor feilvalget gjøres. Rimeligere og tilsynelatende mer omfattende, er ikke nødvendigvis det samme som enkelt og mer effektivt når det gjelder.
Design avgjør, ikke bare sertifisering
Selv EN 341-sertifisert utstyr kan være feil valg for rømning. Hvis designet ikke er egnet for utfordringene, kan dette skape andre utfordringer. Vi ser tre designproblemer som går igjen i markedet, spesielt på de rimeligste løsningene.
De tre hovedutfordringene for billig rømningsutstyr
Det første er ytre bevegelige deler til rømning. Vi har erfart at nedsenkere med bevegelige deler kan komme i kontakt med en konstruksjon under nedfiring og stoppe prosessen. Brukt feil i en egenredningsoperasjon kan det være fatalt.
Det andre er manuell hastighetsregulering, som er vanlig i de rimeligere pakkene. I en stressituasjon kan en person som er i ferd med å senkes ned trekke for hardt i spaken. Resultatet er at nedsenkingen stopper og personen henger fast i luften med panikk. Vi mener at rømning alltid skal gå med automatisk hastighetskontroll, uavhengig av brukeren(es) vekt. Det er et prinsipp vi ikke kompromisser på.
Det tredje er vektkapasitet. Noen aktører tilbyr utstyr med en vektbegrensning på 140-200 kg. Det høres kanskje nok ut, men i praksis kan det bety at en redningsperson ikke har mulighet til å følge en forulykket pasient ned for å for eksempel sikre frie luftveier eller assistere en båre. Både vår rømnings- og redningsenhet er sertifiserte for inntil 280 kg, nettopp for å gi handlingsrom når det virkelig gjelder.
Vår redningsenhet har en ytre bevegelige del i form av et hjul med god utveksling og er beregnet på godt trent personell. Vi bruker den utelukkende til tauredning, ikke til rømning.
Det er en bevisst beslutning basert på hva utstyret faktisk er laget for og basert på erfaring og tilbakemelding fra over 170 elever.
Tre scenarier som stiller krav til riktig utstyr og trening
SfS BAs veileder understreker at man allerede i tidlig prosjekteringsfase bør velge løsninger som er sikre å jobbe på. Arbeideren som får et illebefinnende 60 meter over bakken i en tårnkran, henger utenfor et stillas på en fasade i falldemperen eller er skadet i en kum og må løftes vertikalt oppover, har kanskje ikke nytte av prosjekteringsvalg som ble gjort for to år siden. I alle disse scenariene er trening, tidsbruk og enkelhet det som teller. Helt ideelt skal vi ha en pasient på bakken før nødetatene ankommer. I ytterste konsekvens er nødetatenes primæroppgave i et høydescenario å assistere arbeidsgivers egeninnsats.
Et redningssystem som er tiltenkt å redde én og én med en redningsperson på toppen er i beste fall tidkrevende og i verste fall ubrukelig uten riktig trening, med jevnlige oppfriskninger.
Vår rømningsenhet er designet for nettopp disse scenariene. Ingen bevegelige ytre deler, manuell hastighetskontroll eller knuter. Når enheten på få minutter er rigget, kan den senke ned 100 personer fra 100 meters høyde. Fest to karabinere, ta på deg redningsseilet og du er på vei ned.
Feil utstyr kan falsk trygghet
SfS BA jobber for at bransjen skal bli flinkere til å lære av hverandres erfaringer og har laget en grundig veileder for forebygging av fallulykker i tidligfase. Vi anbefaler alle å lese den på fallulykker.sfsba.no.
Usikker på hva dere faktisk har hengende i krana, stående i servicebilen eller liggende i brakkeriggen? Ta kontakt med oss for en uforpliktende gjennomgang av utstyret og behovene deres.
